HELGETUR TIL SURFERS

Fredag 8.8.08 var vi pakket og klar til å tilbringe en helg i Surfers Paradise. Selskapet bestod av oss fem jenter pluss vår extended family, Tina og Elisabeth. Turen tok oss 2,5 timer med buss, tog, buss og buss. Vi gledet oss masse til en skikkelig jente kveld der bursdagen til Tina skulle feires på Hanne sin favoritt resturant Hard Rock Cafe. Tidlig lørdag morning ble vi vekket av noen kjente stemmer utenfor døren. Våre kjære samboere hadde kommet for å tilbringe resten av helgen sammen med oss. I tilegg til disse møtte vi også en rekke andre kjente ansikter og vi var tilsammen rundt 25 stykker som koste oss i Surfers denne helgen.

På kvelden gikk vi på en Pub Crawl der vi var blitt lovet gratis drinker og pizza på hvert sted. Drinkene bestod av bla. kvalmenes jordbær shotter og pizzaastykkene var 1 cm i diameter og forsvant før vi fikk sukk for oss. Til tross for dette hadde vi en utrolig hyggelig kveld, og besøkte bla Melbaas, Monkeys, Shooters og Beedroom der vi ble servert av meget dristig kledde servitører høye på silikon og vakter som så ut som de hadde tygget anabole steroider som om det var godteri. Utestedet hadde verken stoler eller bord, men store senger der Tina fant seg vel tilrette og sovnet. Dagene tilbrakte vi på stranden med aktiviteter som volley ball, pensumlesing, surfing, fotball, shopping og leking i sanden. Temperatuen lå på rundt 20 grader med en vinterkald bris, så det var få som våget seg ut i vannet. Om natten var det iskaldt og hostellet manglet både isolasjon og varme tepper, så Tina og Hanne valgte å sove i samme seng for å holde varmen. Mens andre kledde på seg alle klærne de hadde med seg. Etter to kjølige netter på hostell satt vi alle pris på å komme hjem til våre egne varme senger!

SHOPPING, TRENING, SKOLE, UTELIV OG NYE VENNER

I Brisbane finnes det mer enn bare en handlegate, foodcourts og fest. Vi har også et fantastisk stort og billig shoppingsenter. Her liker vi å bruke studiedagene våre på å kjøpe nyttige og unyttige ting. Bare 4 timer tur-retur. Ellers bruker vi tiden vår i South bank. Her finnes det en ”fake beach” hvor vi kan bade og sole oss. South bank har også en genialt billig kino, hele 25 kroner. Dette er vår nye onsdagstrend. Jomfruturen var ”Mamma Mia”, der vi var hele 20 stk. Jentene elsket filmen, mens guttene skal aldri mer se James Bond på grunn av Pierce Brosnans rolle i filmen.

Trening og svømming står høyt på programmet. Hver og en har sine interesser. Tina og Anja var hele 4 dager å svettet vettet av seg på senteret i løpet av en uke. Ikke verst! Her har de skaffet seg en ny venninne som arbeider på senteret, gratla! Hanne og Annizette har også fått seg en ny venninne på svømmingen. Hun er 70 år og er ganske så skrukkete etter å ha tilbragt hele dagen i vannet. En skal være fornøyd med det en har. I hennes tilfelle, en trillekoffort, og en ull-lue i 25 varmegrader.

Skole, skole og enda mer skole. Sjokket var stort da vi innså hvor mye arbeidsoppgaver og innleveringer som skulle inn dette året. Vi ble stresset, og planla raskt en strategi for å komme oss gjennom *elvete. Skolearbeid på lørdager og søndager, shopping ble nå byttet ut med studering. Hanne, den oppmerksomme uglen, fikk en åpenbaring og tok kontakt med Tove Teigen, utvekslingskoordinatoren fra UIS, da hun fant ut at vi hadde altfor mange studiepoeng. Fikk spurt om å få slippe det ene faget som vi har hatt tidligere i år. Gleden var stor da vi leste mailen fra Fru Teigen som hadde fikset det hele for oss.

Fadderuken hadde flere overraskelser, blant annet en berømt norsk pubcrawl. Denne gav oss en del hint om hvor vi skal tilbringe tiden vår på nattetid. Brisbane har barene vi har lett etter (uten techno, woho.) Kvelden bestod av flest feststemte norske studenter, men også studenter fra andre land som hadde hørt om hva kvelden hadde å by på. Et minneverdig øyeblikk var da Kurt Nilsen var på storskjerm med ”She`s so high” på Down under bar.

BILDER FRA VÅRE FØRSTE UKER I BRISBANE

Noe rart har skjedd, så klarer ikke å kommentere under hvert bilde.
Øverste bild er av søppeldamene i huset som pleier å sette ut søppelet hver tirsdags kveld.
De neste to bildene er fra NorSK pubcrawl der vi alle fikk utdelt hatter.
Deretter prøver vi å være flinke studenter og har satt oss ut på balkongen til Karine for å studere litt.
De neste to bildene er fra fester vi har vært på før det kommer et par bilder fra den falske stranden her i Brisbane.
Neste bilde er av Tina og Karine når de gikk en tur i en park ved siden av skolen sammen med fotograf Anja.
Deretter et bilde av det fine huset vi bor i og et bilde av Hanne og Annizette som henger på skiltet East Brisbane som er området vi bor i.
Neste bilde er av hele familien som bor i 15 Blackall Terrace.
De to siste bildene er fra River Cruise på elven som renner gjennom byen.

15 BLACKALL TERRACE

På vei til palasset, også kalt vårt nye hjem, plukket vi likeså greit opp noen nye samboere med navn Kai, Sønke, Alex og Michael. To tyske gutter, en fra Østerrike og en fra England, nærmere spesifisert London. Senere ankom også Clemens og Fabian, to kjekkaser fra Tyskland. Personlighetene klaffet bra sammen og etter kort tid var vi en stor lykkelig familie som gjør alt sammen.

Påstanden "lotto millionærer er ikke som andre millionærer" passet perfekt for oss i hver vår nye suite. Vi kjente oss straks hjemme, men tok turen IKEA for å piffe opp stemningen. Etter 2 timer med buss og tog var vi omsider fremme. Første stopp var restauranten med de etterlengtede svenska kjøttbullar, noe som dempet hjemlengselen. Med hver vår pakkenellik, som inneholdt diverse pynteting og tang, ble rommene våre fullkomne.

14 juli satt vi på skolebenken, en brå start med altfor mye administrativt arbeid etter vår smak. Karine fikk litt mer og fikse enn oss andre, på grunn av at visumet kom i siste liten. De 5 ustoppelige jentene som vi er tok vi arbeidet på strak arm og papirarbeidet var fikset og klart før de nye multikulturelle klassekameratene våre hadde rukket å komme til forelesning. Eller i hvert fall før de rekker å komme presis (hvis det noen gang kommer til å skje…) Etter diverse blodprøver, legekonsultasjoner, blue cards, henting av prøvesvar, betaling i hytt og gevær, var snuppene mer enn klar nok til fadderuken.

Første fest på menyen var river cruise på Brisbane elven. Regnet var selvfølgelig med oss denne kvelden også, men det finnes ingen dårlig vær, bare dårlige sko. Dette resulterte i fotsvette og ødelagte skosåler. Her lukter det shopping. Omringet av partyglade exchange students ble det en vellykket start i vår nye hjemby. Musikken derimot var litt uvant, nærmere spesifisert techno.

For å bli kjent med byen, tilbrakte vi mye tid traskende i Brisbanes handlegater. Mat må en også ha, og vi valgte den letteste og billigste utveien for oss alle, nemlig foodcourt. En genial oppfinnelse med masse restauranter og felles spiseområde. Hanne på KFC, Tina i nudlebox, Karine og Anja på hver sin mac `D og Annizette oppe på en student kebab. Til dessert var det nybakte cookies med sjokoladebiter, mmm.

VÅRT FØRSTE MØTE MED BRISSIE

Forventningsfulle og spente landet vi i Brisbane tirsdag 8 juli. Endelig var vi fremme i byen som skulle bli vårt hjemsted de neste 5 månedene. Vi praiet en taxi med en noe sarkastisk taxisjåfør som kjørte til Bunk backpacker hostel hvor vi skulle bo til vi fant et stort hus midt i byen med svømmebasseng i hagen. Slitne etter lang reise ble vi innkvartert på et 6-mannsrom hvor det til vår store fortvilelse bodde to asiatiske jenter som prøvde å spare penger ved å sove i samme seng. De brukte dessuten en time hver på badet om morningen, så gretne som vi var etter to uker på hostel avslørte vi de for ledelsen. Hostelet var egentlig ganske fint og hadde et stort kjøkken hvor vi kunne lage mat, noe vi var glad for etter å ha spist ute siden vi reiste hjemmefra. Fullt så glad var vi ikke når vi begynte å lage mat og fant ut at alt utstyr var skittent og ufungerbart. Det var svært folksomt og vi fikk stadig sure blikk fra våre asiatiske venner som vi hadde avslørt. Vi ble derfor enig om å vente med hjemmelagt mat til vi hadde vår egen bolig.

De neste dagene tilbrakte vi på skolen hvor vi skaffet oss studentkort, fikk nyttig informasjon og ble kjent med litt nye folk. Australienerne er veldig hyggelige, så vi fikk all den hjelpen vi kunne trenge. Vi var ivrige etter å skaffe oss boplass og møtte opp på skolens boligkontor med store forventninger om at de hadde et stort palass stående klart til oss. Meglerne på kontoret kunne fort opplyse oss om at det var vanskelig å finne plass til 5 stk, men at de hadde et par plasser vi kunne se på. Sammen med en hyggelig sjåfør ble vi sendt på før første visning og vi var sikre på at dette var plassen. Skuffelsen var stor når vi kom fram og så et mintgrønt hus som hadde sett sine bedre dager. Kjøkken og bad var skitne, rommene iskalde og det var en osende matlukt i hele huset. Etter denne opplevelsen virket Bunk som et paradis på jord. Jo flere hus vi så på jo mer streset ble vi. Etter en haug med visninger fant vi et koselig lite hus et stykke utenfor byen som Anja og Hanne absolutt ville gå for. De drev med ivrig lobbyvirksomhet for å få med seg de andre som var litt mer skeptiske. Etter å ha fått de andre jentene litt mer på gli gikk Anja og Hanne tilbake til kontoret neste dag for å gi beskjed om at vi var interesserte i huset allikevel. Vi ble møtt med en gledelig beskjed om at en av meglerne hadde funnet en plass han trodde var perfekt for oss.

Et par timer senere og etter en runde med stein saks og papir var alle jentene utenom Annizette på vei for å inspisere dette perfekte stedet. Perfekt kan ikke engang beskrive hvor fantastisk det var. I det sekundet vi gikk inn døren var vi helt i ekstase og slet med å skjule iveren overfor husverten. Alle rom var nyoppussa og kjøkkenet stort, ryddig og rent. Vi var de første som fikk se huset og kunne derfor velge fritt mellom 12 soverom. Jamie, vår gode venn og megler kjørte oss til kontoret hvor kontrakter og alt pairarbeid skulle fikses. Han tok deretter med seg Annizette på neste runde ut slik at hun også fikk se huset. Hun kom tilbake helt i ekstase og med et hyl så høyt at det kunne vekket de døde. På kontoret traff vi på to norske jenter, Elisabeth og Tina, som senere skulle vise seg å bli vår extended family. Vi var i en lykkerus resten av dagen og fant ut at dette måtte vi feire. Siden vi ikke hadde så mange venner enda og stod i gjeld til megleren vår, Jamie, inviterte vi han med oss ut, noe som egentlig var veldig greit siden vi ikke visste hvor de beste uteplassene var.

Kvelden begynte på Birdie Num Num hvor vi tok noen øl før vi dro videre til Union Jack. Techno faktoren var høy og vi ble ikke lenge før vi dro videre til den berømte Down Under Bar som vi hadde hørt så mye om. Her var musikken mye bedre og alkoholen superbillig. En mugge øl koster kun 11 dollar, ca 55 NOK. Høydepunktet for kvelden var dansekonkurransen som Annizette ivrig deltok i. Jenta endte opp på andreplass etter å ha danset på en slags scene mot en gutt fra Sveits og vi var alle svært stolte.

Til dere som tror at Australia består av mange skumle og farlige slanger, edderkopper og andre giftige dyr: vi har kun sett en eneste edderkopp siden vi kom hit. Den skal visstnok være giftig, men ikke så giftig at den kan drepe folk, så ingen grunn til bekymring.