VÅRT FØRSTE MØTE MED BRISSIE

Forventningsfulle og spente landet vi i Brisbane tirsdag 8 juli. Endelig var vi fremme i byen som skulle bli vårt hjemsted de neste 5 månedene. Vi praiet en taxi med en noe sarkastisk taxisjåfør som kjørte til Bunk backpacker hostel hvor vi skulle bo til vi fant et stort hus midt i byen med svømmebasseng i hagen. Slitne etter lang reise ble vi innkvartert på et 6-mannsrom hvor det til vår store fortvilelse bodde to asiatiske jenter som prøvde å spare penger ved å sove i samme seng. De brukte dessuten en time hver på badet om morningen, så gretne som vi var etter to uker på hostel avslørte vi de for ledelsen. Hostelet var egentlig ganske fint og hadde et stort kjøkken hvor vi kunne lage mat, noe vi var glad for etter å ha spist ute siden vi reiste hjemmefra. Fullt så glad var vi ikke når vi begynte å lage mat og fant ut at alt utstyr var skittent og ufungerbart. Det var svært folksomt og vi fikk stadig sure blikk fra våre asiatiske venner som vi hadde avslørt. Vi ble derfor enig om å vente med hjemmelagt mat til vi hadde vår egen bolig.

De neste dagene tilbrakte vi på skolen hvor vi skaffet oss studentkort, fikk nyttig informasjon og ble kjent med litt nye folk. Australienerne er veldig hyggelige, så vi fikk all den hjelpen vi kunne trenge. Vi var ivrige etter å skaffe oss boplass og møtte opp på skolens boligkontor med store forventninger om at de hadde et stort palass stående klart til oss. Meglerne på kontoret kunne fort opplyse oss om at det var vanskelig å finne plass til 5 stk, men at de hadde et par plasser vi kunne se på. Sammen med en hyggelig sjåfør ble vi sendt på før første visning og vi var sikre på at dette var plassen. Skuffelsen var stor når vi kom fram og så et mintgrønt hus som hadde sett sine bedre dager. Kjøkken og bad var skitne, rommene iskalde og det var en osende matlukt i hele huset. Etter denne opplevelsen virket Bunk som et paradis på jord. Jo flere hus vi så på jo mer streset ble vi. Etter en haug med visninger fant vi et koselig lite hus et stykke utenfor byen som Anja og Hanne absolutt ville gå for. De drev med ivrig lobbyvirksomhet for å få med seg de andre som var litt mer skeptiske. Etter å ha fått de andre jentene litt mer på gli gikk Anja og Hanne tilbake til kontoret neste dag for å gi beskjed om at vi var interesserte i huset allikevel. Vi ble møtt med en gledelig beskjed om at en av meglerne hadde funnet en plass han trodde var perfekt for oss.

Et par timer senere og etter en runde med stein saks og papir var alle jentene utenom Annizette på vei for å inspisere dette perfekte stedet. Perfekt kan ikke engang beskrive hvor fantastisk det var. I det sekundet vi gikk inn døren var vi helt i ekstase og slet med å skjule iveren overfor husverten. Alle rom var nyoppussa og kjøkkenet stort, ryddig og rent. Vi var de første som fikk se huset og kunne derfor velge fritt mellom 12 soverom. Jamie, vår gode venn og megler kjørte oss til kontoret hvor kontrakter og alt pairarbeid skulle fikses. Han tok deretter med seg Annizette på neste runde ut slik at hun også fikk se huset. Hun kom tilbake helt i ekstase og med et hyl så høyt at det kunne vekket de døde. På kontoret traff vi på to norske jenter, Elisabeth og Tina, som senere skulle vise seg å bli vår extended family. Vi var i en lykkerus resten av dagen og fant ut at dette måtte vi feire. Siden vi ikke hadde så mange venner enda og stod i gjeld til megleren vår, Jamie, inviterte vi han med oss ut, noe som egentlig var veldig greit siden vi ikke visste hvor de beste uteplassene var.

Kvelden begynte på Birdie Num Num hvor vi tok noen øl før vi dro videre til Union Jack. Techno faktoren var høy og vi ble ikke lenge før vi dro videre til den berømte Down Under Bar som vi hadde hørt så mye om. Her var musikken mye bedre og alkoholen superbillig. En mugge øl koster kun 11 dollar, ca 55 NOK. Høydepunktet for kvelden var dansekonkurransen som Annizette ivrig deltok i. Jenta endte opp på andreplass etter å ha danset på en slags scene mot en gutt fra Sveits og vi var alle svært stolte.

Til dere som tror at Australia består av mange skumle og farlige slanger, edderkopper og andre giftige dyr: vi har kun sett en eneste edderkopp siden vi kom hit. Den skal visstnok være giftig, men ikke så giftig at den kan drepe folk, så ingen grunn til bekymring.